Nokre typar historier har eg alltid vore særleg interessert i, og ein av dei er historier som går føre seg i verdsrommet eller involverer romreiser, både film, bøker og anna, men eg er kresen på ein måte som eg ikkje forstår heilt sjølv. Eg likar slikt som filmen Alien, men eg likar ikkje Star Trek eller Star Wars, det vert for useriøst. Samstundes likar eg rom-forteljingane til Stanislaw Lem, til dømes novellene i samlinga som har tittelen The Star Diaries på engelsk, sjølv om eg synest dei er ujamne.
Eg likte The Martian, både boka og filmen, men eg likte ikkje filmen Sunshine, som var heilt elendig, og eg syntest Interstellar var skuffande, sjølv om eg ser at den har kvalitetar og eg hatar at eg ikkje likte han, for det er svært interessant dette med relativitet, store spenn i tid og så vidare. Det var berre så mykje triksing med røyk og speglar at filmen kollapsa inn i noko slags poetisk bløffmakeri. Veldig synd. Har sett han to gonger, kjem sikkert til å sjå han igjen.
Slike historier skal dessutan kjennast som om dei går føre seg i rommet, det skal ikkje berre vera eit ordinært drama med ein ferniss av påklistra «rom-stil». Ein skal kunna leva seg inn i situasjonen. Miljøet skal vera uløyseleg knytt til forteljinga, og når det er det, så kan stilen vera både alvorleg og tullete, det spelar ei mindre rolle.