Heile verda skrik om merksemd. Forståeleg nok, sidan mange kan tena pengar på å gjera det. For desse er det ein fordel at me gir bort merksemda ukritisk.
Å retta blikket mot den som ropar høgast er naturleg. Men at einkvan skrik til oss tyder ikkje at dei kjem med noko av verdi. Snarare tvert imot. Ofte vil dei halda oss i ei endelaus rekke av fragment som pulveriserer merksemda utan at me rekk å tenkja.
Ei motgift kan vera å oppsøka ro og lågare tempo. Ein tekst som den du no les treng sjølvsagt også merksemd, men han kan i det minste kviskra om det.